Kategori: Likestilling

Vil menn ha sjutimersdagen?

Spørsmål fra Johan Petter Andresen    Foto: GAD

25 februar 2016

Spørsmålet stilles av Johan Petter Andresen, og gjelder neste LO-kongress. Andresen er forfatter av boka «Kampen for sekstimersdagen».

LO-sekretariatets forslag til nytt handlingsprogram for kongressperioden 2017–2021 er nylig offentliggjort. Den skal nå behandles av LOs grunnorganisasjoner.

I forslaget står det ingenting om å redusere den daglige arbeidstida med en halvtime i 2018 som tariffkrav. Ledelsen i LOs største forbund, Fagforbundet, går inn for dette. De er tydeligvis ikke blitt hørt. Fellesforbundet er LOs største forbund i privat sektor. De har en leder som har gått ut mot kravet. Fagforbundet er dominert av kvinner i offentlig sektor. Fellesforbundet er dominert av menn i privat sektor.

Baktung LO-ledelse

Spørsmålet er: hva skyldes denne uenigheten? Det som er opplagt, er at LO-ledelsen helt siden 1975 har vært baktung når det gjelder arbeidstidsforkortelse. Den tariffbestemte arbeidstidsforkortelsen i 1987 kom på bakgrunn av en lockout mot Jern og Metall fra arbeidsgiversida under et forbundsvist oppgjør. Lockouten slo forferdelig feil for arbeidsgiverne når fagbevegelsens grunnplan snudde den til en streik og trappa opp konflikten. Kravet den gangen, som ble innfridd, var at arbeiderne skulle ha samme arbeidstid som industrifunksjonærene: 37,5 timer. Man fikk også et brukbart kronetillegg.

Siden den gangen har ferien blitt utvida med fire dager, men intet har skjedd når det gjelder den daglige og ukentlige arbeidstida. Det har altså gått 30 år uten arbeidstidsforkorting. Det må være rekord! En sørgelig rekord. Produktiviteten er økt med mer enn 75 prosent på denne tida. I en tid med stagnasjon og økende arbeidsløshet er det all grunn til å prioritere nettopp arbeidstidsforkorting med full lønnskompensasjon.

Kvinner for, menn mot?

Men kan det være andre drivkrefter enn manglende kampvilje hos LO-ledelsen til at den er mot kravet om en halvtimes forkorting av den daglige arbeidstida? Kan det også være at menn stort sett er mot arbeidstidsforkorting og kvinner for? La oss se på hva som preger arbeidsforholda for de to kjønna.

Kvinner har i snitt tolv prosent lavere lønn enn menn per time. De jobber også i snitt færre timer enn menn: seks timer per dag, mens menn jobber sju og en halv. Kvinner arbeider mer gratis i husholdningene enn menn.

Dersom den generelle arbeidstida reduseres med en halvtime med full lønnskompensasjon, vil færre kvinner bli berørt enn menn, da mange kvinner allerede arbeider sju timer eller mindre. Men deres lønn vil gå opp. For menn flest derimot vil endringen bli at de reelt går ned i antall arbeidstimer og beholder samme lønna.

Det vil altså skje en tilnærming mellom kvinner og menn. De vil stå likere i samfunnet og i hjemmet. Det er mulig at menn ikke ser denne store fordelen, men ser for seg at ordentlige mannfolk skal være hovedforsørger og sikre lønna i familien. Dette er en gammeldags og splittende tanke.

13,5 timer daglig per familie

Fra sekstitallet og videre har kvinner økt sin deltakelse i lønna arbeid. Det er nå helt normalt at alle kvinner forutsettes å ta lønnsarbeid etter utdanning i ungdommen. Faktisk har aldri norske kvinner og menn til sammen tilført så mange arbeidstimer som fram til arbeidsløsheten tok av i 2015. I 1930 utførte vi 2.877.120 timeverk. I 2011 utførte vi 3.761.640 timeverk, ifølge SSB-rapporten «Må vi jobbe mer? Konsekvenser av mindre materialistisk vekst» (2014).

I samme periode har det gjennomsnittlige årsverket sunket. Økningen i antallet timeverk skyldes kvinnenes økte lønnsarbeid og befolkningsøkningen. Arbeidstida for gjennomsnittsfamilien er ikke 37,5 timer, men 37,5 pluss 30: altså 67,5 timer. Det vil si 13,5 timer daglig per familie.

Vedtak før 1. august

Det er på tide at menna i privat sektor viser at de skjønner seg på samfunns-økonomi og går inn for en nedkorting av arbeidstida med en halv time med full lønnskompensasjon i 2018. Det bør vises i de vedtaka som lokale ledd i LO gjør nå i tida fram til 1. august som er fristen for grunnplanet i LO til å påvirke kongressen.

Johan Petter Andresen

johanpetter.andresen@getmail.no

Boka betilles fra Forlaget Rødt!

www.marxisme.no

Når kjem «fedrar for sekstimarsdagen»?

Foto: Marcus53 Pixaby 

4 november 2015

Sia ein del av foreldrepermisjonen i samband med fødsel vart obligatorisk for fedrane – med fire veker i 1993, og til den vart auka til 14 veker i 2013 – har stadig fleire fedrar tatt ut meir pappaperm. Det er venta at nedgangen til ti veker frå og med 2014 gir ein viss nedgang.

Nav-statistikk viser at talet på menn som tar ut pappaperm er dobla frå om lag 19 500 i 2006 til 38 400 i 2015, auken gjeld fedrar i alle aldersgrupper.

Statistikken viser også at lengda på den obligatoriske fedrekvoten har mykje å seia for kor lang pappapermen blir for dei fleste. I 2006 tok vel 60 prosent inntil 20 dagar. I 2015 var det 58 prosent som tok 30 dagar eller meir. Gjennomsnittet i 2014 var 49 dagar.

Nybakte fedrar opplever det som positivt å kunna læra ungane sine betre å kjenna i det første leveåret, somme erfarer at det er meir arbeid med ungar i den alderen enn dei var klar over. Auken i talet på dei som tar lengre permisjon enn det som er obligatorisk for far, må tolkast soma både eit uttrykk for meir likestilling i heimen og eit ønske om meir tid i lag med ungane.

For dei fleste mødrer og fedrar blir tida med småbarn etter foreldrepermisjonen svært strevsam dersom begge skal vera i full jobb. Omsorg for ungar tar ikkje mindre tid etter det første leveåret.
Tvertom, etterkvart som ungane veks, kjem nye krav til oppfølging og deltaking. Tradisjonelt har mange løyst det med at mor går ned i arbeidstid, til dels også med at far arbeider overtid. Dette har blitt møtt med forståing frå arbeidsgivarane. Dei som prøver å gjera det motsett, risikerer at arbeidsgivaren er mindre forståande. Når ein mann ønskjer redusert arbeidstid av omsyn til omsørgjaransvaret, kolliderer det med forståinga av mannen som først og fremst forsørgjar.

Kor lenge vil moderne fedrar godta at det skal vera slik? Kva skal til for at fedrar med gode erfaringar frå pappapermen, går saman om å stilla krav om seks timars normalarbeidsdag? Utviklinga av pappapermen har vist tydeleg at det er dei obligatoriske ordningane som kan føra til endringar for det store fleirtalet. Retten for far til å ta ein del av permisjonen har vore der lenge, først når den vart obligatorisk, vart det vanleg å bruka den. Slik er det rimeleg å tru at det vil vera med normalarbeidsdagen også. Så lenge det krev individuelle tiltak å få ein arbeidsdag som gir tid til omsorg, vil det vera reservert for nokre få.

 

15 argumenter for sekstimersdagen

På Kvinner på tvers-konferansen i september fikk deltakerne 15 korte argumenter for sekstimersdagen. Lista er skrevet av Aksjonskomiteen for sekstimersdagen. 

  1. Økonomisk sjølstendighet

Kvinnene har kraft og tæl, vi vil tjene penga sjæl! var ei parole i den nye kvinnebevegelsen. Den er uten tvil gyldig i dag. Sekstimersdagen vil gi kvinner økt grad av økonomisk sjølstendighet, fordi den vil gi åtte (eller 7 ½) timers lønn for seks timer.

  1. Normalarbeidsdagen skal bli seks timer

Det er kortere normalarbeidsdag vi slåss for. Den er definert i tariffavtaler, og blir forhåpentligvis etter hvert innført i lovene. Der står det hvor lang en normal arbeidsdag er for å få full lønn, en normal plikt å tilby og en rettighet å få. Da vi gikk ned en halv time i 1987, gikk vi ikke ned i lønn.

  1. Timelønna går opp

Med sekstimersdag vil de som går fra 8 (7 ½) timer til 6 timer, beholde lønna. De som nå jobber 6 timer, får 8 (7 ½) times lønn. Timelønna blir høyere, for lønna blir delt på seks timer, ikke på åtte. Dette er også bra for dem som av ulike grunner jobber mindre enn 6 timer.

  1. Flere ansatte 

I yrker som har å gjøre med folk, må sekstimersdagen føre til at flere blir ansatt. En som kjører bussen, kan ikke stoppe oppi bakken og gå hjem når 80 prosent av ruta er kjørt (les intervju). På skoler og sjukehus og mange kontorer må det også inn flere ansatte. Oslo-forsøket (les intervju) hadde full stillingskompensasjon, det var på et sjukehjem og i hjemmetjenesten i en bydel.

  1. Produktivitetsøkning og sekstimersdag

I industrien er Tine i Trondheim et eksempel på hvor smart det er at de ansatte finner ut hvordan en sekstimersdag kan gjennomføres. De produserer mer med samme arbeidsstokk og er glade. Det kan altså la seg gjøre å innføre sekstimersdagen uten å vente på de tre halve timene også (les intervjuer).

  1. Produktivitetsøkning og hvorfor ikke fire timer? 

Vi produserer nå dobbelt så mye som for 40 år sida. Hvorfor er ikke arbeidstida halvert til 4 timer? Tvert imot, familiearbeidstida er gått fra 8 til 14 eller 16. Eiere og arbeidsgivere fårmye i dag. Vi vil ha noe tilbake! Kortere arbeidsdag! Les mer her.

  1. Vi vil leve hver dag!

Tenk den frigjørende tanken: Hva ville du bruke to ekstra timer fri tid til? Plukke sopp? Lære synkronsvømming? Treffe venner? For burde dagene i livet ha noe mer enn lønnsarbeid og reisevei?

  1. En arbeidsreform

Et argument som høres mot sekstimersdagen, fra damer, ofte kontorfolk, er: «Jeg blir jo ikke ferdig med det jeg skal gjøre på jobben på åtte timer. Hvordan skal jeg da klare det på seks??»
De er skeptisk til en arbeidsdag på seks timer fordi de har for store og for mange arbeidsoppgaver på åtte! De jobber ekstra timer i haugevis som de aldri får avspasert. Mange får stadig vondere nakke, armer og rygg. Uholdbare arbeidsforhold. Hva med å stille krav om at det må ansettes flere folk? Hva med å erkjenne at åtte timer er for mye? Hva med å diskutere en seks timers dag?

  1. Hvor er arbeidsmiljøloven for skoleelever?

En sekstimers normalarbeidsdag vil påvirke andre mennesker i samfunnet, som ikke er i arbeid, til det bedre. Hvis voksne blir beskytta av en arbeidsdag på 6 timer: Hvordan kan det da forsvares at barn og ungdom har skole med lekser i 8 til 12 timer?

  1. En helsereform

Sekstimersdagen er en helsereform fordi den sannsynligvis vil reduse slitasjeskader som skyldes arbeidet. Forsøk med sekstimersdagen bør likevel aldri ha «redusert sjukefravær» som målet. Forsøk på en tre-seks måneder varer ikke lenge nok til å se om det skjer. Og kommer det flere litt syke inn, er det bra.

  1. En familiereform

Sekstimersdagen er en familiereform. På Tine i Trondheim forteller ansatte om gleden ved å slutte klokka 14, eller ikke lenger ha kveldsskift til tolv-halv ett om natta. Begge kjønn bruker den nye frie tida til trening, være sammen barna, gjøre unna ting, hvile litt, være ute. Les mer her. Sekstimersdagen burde være et pappa-krav. Pappaene vil sikkert fortsette å være sammen med unga etter pappa-permen. Da må de ha sekstimersdagen.

  1. En miljøreform

Sekstimersdagen er en miljøreform. Noe av produktivitetsveksten, som vi møter som potten i lønnsoppgjørene, kan vi veksle om til tid. Og spørre: Hva er et godt samfunn? Hva vil vi med det? Gjør vi ting vi virkelig har lyst til å gjøre? Må vi leve i slik overflod?

  1. Tiltak mot arbeidsløshet

Arbeidsløsheten stiger i Norge. Regn med at det fortsetter. Slikt pleier å få folk til å snakke om å dele på arbeidet og om kortere arbeidstid, sånn at flere må ansettes. Det helt opplagt at for mange typer arbeid må sekstimersdagen føre til at flere blir ansatt, hvis det samme arbeidet skal gjøres.

  1. Angrepene på normalarbeidsdagen må forsvares med krav om sekstimersdagen

Eiere, kapitalister, regjeringer, også i Norge, angriper normalarbeidsdagen, for å bruke akkurat den arbeidskrafta i akkurat de minuttene, til den lønna. Det er vanskelig å forsvare den 8-timersutgaven vi har, den er for lang og stenger mange tusen ute fra full jobb. Et forsvar av normalarbeidsdagen er kravet om en kortere normalarbeidsdag, sekstimersdagen. Her er et typisk eksempel på angrep på normalarbeidsdagen. Og her er et eksempel til.

  1. Sekstimersdagen finner gode ledere

Ledelsen på Tine er aktivt for sekstimersdagen der. Det ville vært merkelig om en god ledertanke bare skulle dukke opp bare ett sted og bare en gang. Jeg tror det finnes flere smarte kapitalister, eiere, ledere for ulike områder i kommunen, som er villige til å involvere de ansatte for å prøve en 6-timersdag. Stikkord: Smart ledelse, sterk fagforening, gode samarbeidsforhold mellom ledelse og ansatte. (Her er en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet, AFI) Alt dette viser at det er store muligheter for en brei enhetsfront for sekstimersdagen.

Aksjon – Ta 6-timersdagen 6. mars 2015

11 oktober 2014

Kvinnebevegelsen har hatt som mål, i mer enn hundre år, at kvinner skal kunne forsørge seg selv og eventuelle barn. Menn krever nå tid til omsorg for sine barn. En åtte timers arbeidsdag er for lang til at disse kravene kan oppfylles. Med 6-timersdag kan både menn og kvinner jobbe heltid.

Det siste halvåret har stadig flere stemmer krevd kortere arbeidstid og mindre forbruk. Regjeringen svarer med forslag om søndagsåpne butikker og saftige kutt i skatten for de rikeste. Dette er ikke en bærekraftig utvikling. Vi må vise at vi ikke ønsker et slikt samfunn. Sekstimersdagen er kamp for et samfunn der vi har tid til kjærlighet, fritid, politikk og omsorg for fellesskap, samfunn og miljø. Vi vil skåne natur og klima, vi vil ikke fortsette det stadig økende forbruket.

Vi inviterer kvinnebevegelsen, fagforeninger og miljøbevegelsen til politisk streik eller andre kraftfulle markeringer for seks timers normalarbeidsdag 6. mars 2015. Vi går fra jobben etter seks timer til felles samling om kravene våre:

  • En halv time kortere arbeidstid i tre tariffoppgjør
  • 6 timers normalarbeidsdag for alle – innen 2020
  • Rett til heltid
  • Mer fritid, mindre forbruk

Bli med og ta sekstimersdagen 6. mars 2015. Last ned løpeseddel her (eller kontakt oss på e-post), og ta med til kollegaer og venner.

Vi vil ha seks – vi vil ha seks – vi vil ha seks timers arbeidsdag!

24 april 2014, Foto: JG

Mette Nord, Ingrid Wergeland og Mimmi Kvisvik kjemper for sekstimersdagen.

Det ga en frydefull, frivol følelse å rope ut slagordet så det runget nedover Karl Johan. En kunstpause før siste del gjorde slagordet mer – ja du vet – sexy. Men det var en alvorlig samfunnsmessig og politisk analyse som lå bak kravet. Vi unge feminister, som gikk ut i arbeidslivet på begynnelsen av 1970 tallet, hadde en visjon om et annet samfunn – et samfunn der vi hadde rett til lønnet arbeid og samtidig mulighet til å stifte familie. Vi ønsket økonomisk selvstendighet, likelønn, likestilling og likeverd. Men for å få det oppfylt måtte vi kjempe frem gjennomgripende forandringer av samfunnet.

Vi krevde – Rett til selvbestemt abort – Gratis barnehager til alle barn – 6-timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon. Kampen for rett til selvbestemt abort hadde pågått i 60 år, det ble den første reformen vi fikk gjennom i 1978, men i disse dager ser vi at den retten fremdeles må forsvares. Gratis barnehager har vi ennå ikke, men barnehager til alle er tilnærmet oppfylt i løpet av de siste årene. Nå gjenstår kravet om 6-timers arbeidsdag og det er på tide å gjenreise den kampen med full tyngde.

Norges rikdom skyldes kvinnenes deltagelse i arbeidslivet, sa barne- og likestillings minister Audun Lysbakken fra FNs talerstol i 2010, og statsminister Jens Stoltenberg gjentok det samme i sin nyttårstale året etter. Perspektivmeldingen 2013 setter tall på den revolusjonen vi kvinner har gjennomført de siste 40 årene. Den viser at sysselsettingsandelen blant norske kvinner i aldersgruppen 25–54 år har økt fra vel 50 prosent i 1972 til over 80 prosent i 2012.

Den stjålne revolusjonen. Ja, Norge er blitt rikt, men svært mange kvinner har betalt og betaler fremdeles en høy pris for vår velstand hver eneste dag. De har nemlig blitt tvunget til å jobbe deltid og betale for det med en lønn det knapt går an å leve av og forsørge barn på. For i en rekke yrker er det umulig å kombinere full dags jobb med ansvaret for små barn. Når jobben begynner klokka sju og barnehagen åpner klokka åtte er det ikke et valg, men en tvang, å jobbe deltid. Mange kvinner tvinges til å gjøre dette private «valget» for i det hele tatt å kunne delta i arbeidslivet. Dette har både private og offentlige arbeidsgivere benyttet seg av til å opprette stadig flere deltidsstillinger. I mange kvinneyrker er deltid blitt normen og flere kvinner presses inn i deltidsjobber, også de som i utgangspunktet ikke har tatt «valget» på grunn av omsorg for barn. På den måten oppnår arbeidsgiverne svært fleksible og billige arbeidstakere som gjerne tar ekstra vakter, men da selvfølgelig uten overtidsbetaling. Den utløses bare når de har jobbet over 100 prosent. Likevel er det kvinnene som får skylda for at de ikke jobber full tid.

6-timersdag-parolen henta frem igjen til 8. mars-toget 2014

Blå bris. Under valgkampen i fjor skrev Kjetil Wiedswang i en valgkommentar i Dagens Næringsliv: Gamle motkulturer og arbeiderkollektivenes normer og idealer ligger igjen som vrakgods. Jeg kunne ikke sagt det bedre. For det som startet som en høyrebølge på midten av 80-tallet og utover 90-tallet har nå gått over til en blåblå bris av «valgfrihet» for alle på alle livets områder.

Det er på tide å skape en motvind mot denne falske valgfriheten. Et godt sted å starte er å skape en storm for 6-timersdagen med full lønnskompensasjon. Denne reformen er nødvendig for å fullføre samfunnsforandringen som vi startet på 70 tallet. Jeg har stor tro på at vi kan få svært mange flere allierte i kampen nå. Med den nye pappaperm ordningen opplever også mange fedre at dagene blir for korte sammen med barn og kjæreste. Det jeg ser rundt meg hos barn og svigerbarn, naboer og unge venner er en hverdag som er så hektisk at det blir lite tid og energi igjen til å nyte livet og hverandre. Det er samfunnsmessig lite bærekraftig på lang sikt. For den aller viktigste produksjonen som foregår i et samfunn kan ikke outsources. Den er (i hovedsak og enn så lenge) avhengig av at to som bor sammen har tid og overskudd til å elske etter endt arbeidsdag og til å gi kjærlighet til og ta vare på produktet, barnet . Sekstimersdagen er en kamp for et samfunn, der vi har tid til kjærlighet for hverandre og omsorg for fellesskapet og samfunnet.

Miljøkrav. I dag er et nytt samfunn nødvendig også av hensyn til miljøet. Det må en fullstendig omveltning til for å bremse den katastrofale utviklingen som dagens produksjon og forbruk har skapt. 6 timersdagen kan bli et skritt på veien til å snu utviklingen. Det skaper mulighet for nye allierte i kampen. Vi 70-talls feminister har erfart at store samfunnsendringer er mulig. Sammen med en ny generasjon feminister av begge kjønn og miljøaktivister må vi løfte fram visjonen om et annet samfunn igjen.

6-timers dag innen 2018. I 1918 tok arbeiderne flere steder 8 timersdag og året etter ble den lovfestet. Sulitjelma arbeiderne rettet da 8 timer til 6 timer på fanen sin. Dette inspirerte deltagere på et helgeseminar i NTLs Kvinneutvalg i Oslo i 1983. Vi ba om lov til å kopiere fanen. Og fra 1983 til 1988 aksjonerte vi 8. mars. Vi tok 6-timers dagen og demonstrerte foran Stortinget. Nå tar vi fanen fram igjen. 100 år med 8 timer er nok.

Gerd Inger Polden er freelance video-journalist, tidligere TV-journalist i NRK. Denne teksten var først på trykk i Klassekampen 8. mars 2014.