Appell fra John Thomas Suhr, leder av Handel og Kontor Oslo/Akershus

2 mai 2018 utenfor Stortinget. Markering av 100-årsjubileet for 8-timersdagen. Arrangert av LO Oslo, Fagforbundet Helse, sosial og velferd, Oslo og Kvinner på tvers.

Kamerater!

Handel og Kontor vedtok på Landsmøtet i 2016 at: «HKs mål er gode arbeidstidsordninger som gir de ansatte tid til familie, fritid og et sosialt liv». Handel og Kontors kamp mot frislipp av søndagsåpne butikker, og for vår rett til å ha søndag som felles fridag, er så langt kronet med seier!

Til tross for forbundsledelsens avvisning av forslaget, så stemte et stort flertall igjennom det da logisk neste offensive kravet: At HK skal «Arbeide for 6 timers dag eller 30 timers uke med full lønnskompensasjon».

Fagbevegelsens grunnlag er å være et redskap som gir arbeidsfolk makt til å selv bestemme hvilken pris vi selger arbeidskraften vår for. For alt ufaglært arbeid, hvor arbeidsgiver relativt enkelt kan skaffe andre til å gjøre jobben, vil det alltid være noen som er villige til å ta jobben for lavere lønn. Uten en fagbevegelse som gir styrke til å sikre oss vår del av verdiskapningen, så er det ingen mekanismer i kapitalismen som vil hindre en nedadgående spiral med lønnsdumping gjennom at arbeidsfolk underbyr hverandre på lønn.

For å få makt til å bestemme prisen vi selger arbeidskraften vår for, må vi også ha kontroll på ansettelsesforholdene (slik at arbeidsgiver ikke bare kan sparke folk og ta inn nye), og sist men ikke minst så må vi ha kontroll på arbeidstida:

I HK så veit vi alt om hvordan det kuttes i lønn gjennom å bemanne butikker med utstrakt bruk av deltid. I praksis har våre medlemmer som jobber i større deltidsstillinger solgt hele arbeidskraften sin for deltidslønn. Det er normalt ikke slik at en som jobber i 80 % stilling har mulighet til å ta seg en annen jobb i de resterende 20 % av tiden. Poenget med å bemanne butikker på denne måten er at bedriften da hele tiden har ansatte tilgjengelig ved sesongsvingninger og sykdom – som da kan jobbe ekstra uten overtidsbetalt.

Så når vi har solgt hele arbeidskraften vår, er det ikke mer enn rett og rimelig at vi krever betalt for dette. Derav kravet om full lønnskompensasjon.

Når motstanderne av 6-timers dag hevder det ikke går an å organisere arbeidslivet slik så ler vi i HK av dem: I varehandel så har vi i praksis allerede 6-timers dagen gjennom deltidsstillinger. Det vi mangler er betalt for full stilling!

Av motstandere blir vi videre møtt med at tiden ikke er moden for å redusere arbeidstida – og spesielt ikke nå når økonomien går så dårlig. Dette er det samme argumentet vi blir møtt med når ødelegger pensjonsordningene våre eller når de ber oss godta latterlig dårlige lønnsoppgjør.

At vi må vente til økonomien blir bedre, og at tida ikke er moden for 6-timers dag er det samme de sa når vi krevde 8-timers dag, det er det samme de sa når vi krevde betalt ferie.

Det merkelige er at slikt hadde vi råd til for hundre år siden når Norge faktisk var fattig. I dag er vi rikere enn noen gang. Men tida er tydeligvis aldri moden for at arbeidsfolk får mer. Det som er merkelig er at vi aldri hører at tida ikke er moden for at det hoper seg opp kapital hos eierne.

Med de teknologiske og digitale fremskritt så spås det at utviklinga eskalerer tilsvarende med flere arbeidsledige og dårligere arbeidsbetingelser for de som har jobb, samtidig med at kapital hoper seg opp i større og større mengder hos et stadig mindre antall styrtrike eiere.

Paradokset er at vi i dag er på et sted i menneskets teknologiske utvikling hvor vi for første gang i historien ikke behøver å oppleve varemangel. Svaret fra markedet er et stadig økende produksjon med stadig kortere levetid på forbruksprodukter, som ikke har annen hensikt enn å stadig øke forbruket slik at det hoper seg opp enda mer kapital som snart ingen veit hvor de skal investere. Hvis vi isteden hadde organisert produksjonen etter menneskets behov ville det vært mer enn nok til alle.

En utvikling med økende arbeidsledighet krever at vi deler på arbeidet. Det blir mindre arbeid til hver, men flere som får jobb. Samtidig med en teknologisk og digital utvikling som gir høyere produktivitet enn vi noen gang har sett tidligere så gir det oss store muligheter i framtida!

Derfor er kravet om 6-timers dag en radikal og riktig kampsak for en fagbevegelse for fremtiden! Og i den kampen har medlemmene i Handel og Kontor krevd at forbundet skal stå sammen med dere!

8-timersdagen 100 år: Krev 6-timers-dagen nå!

100 år med 8-timersdag ble markert 2. mai i Oslo utenfor Stortinget.

Talerne tok fram i lyset de arbeiderne som sloss for en åtte timers normalarbeidsdag – som er blitt viktig igjen! Alle talerne argumenterte for vår tids normalarbeidsdag: Seks timer.

Arrangører va LO Oslo, Fagforbundet Helse, sosial og velferd, Oslo og Kvinner på tvers.

Deretter var det møte på Jæger, der historikeren Harald Berntsen tok for seg den internasjonale situasjonen, med krig og dyrtid, arbeiderorganisering og solidaritet. Han fortalte om forløpet til 1918, og det som hendte i 1918 da arbeidere tok åttetimersdagen. Lone Lone Lunemann Jørgensen, leder av NTL ung, snakka for sekstimersdagen. Leder i LO Oslo, Roy Pedersen, ledet møtet.

Møteleder på markeringa utenfor Stortinget;

Tuva A. Tjernstad fungerende leder i Fagforbundet Helse, sosial og velferd, Oslo

Appellanter;

Iren Mari Luther, Fagforbundet – Les appellen her!

Ingunn Strand Johansen, Fellesorganisasjonen, FO, Akershus – Les appellen her!

Marianne Krogh, Kvinner på tvers – Les appellen her!

John Thomas Suhr, Handel & Kontor Oslo og Akershus – Les appellen her!

 

Bli med på jubileum for 8-timersdagen!

2. mai kl. 17 foran Stortinget og kl.18 på Jaeger, Grensen 9, Oslo
Arrangert av: LO i Oslo, Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Oslo og Kvinner på tvers

8-timersdagen 100 år: Krev 6 timers-dagen nå!

Det er en markering av at det er 100 år siden arbeidsfolk tok 8-timersdagen, og reiser kampen for 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon.

Ved Stortinget kl. 17
Appeller ved
Iren Mari Luther, Fagforbundet
Ingunn Strand Johansen, Fellesorganisasjonen, FO, Akershus
Marianne Krogh, Kvinner på tvers
Jon Thomas Suhr, Handel & Kontor Oslo og Akershus

På Jaeger i Grensen 9 kl. 18:
Historiker Harald Berntsen forteller om kampen for 8-timersdagen, om hva som skjedde i 1918 og spesielt om 2. mai det året. Det hele avsluttes med appell fra Lone Lunemann Jørgensen, leder av NTL-ung
Les mer
Les mer om hva som skjedde 2. mai for 100 år sida

Invitasjon til sekstimars-dugnad

Dette innlegget sto litt forkorta i Dagens Nyheter 8.9 2017. Det er ein kommentar til eit intervju med Rasmus Hansson frå MDG som sto 2.9, og som er referert nedanfor her. 

I DN 2.9. leverer Rasmus Hansson (MDG) mange strålande argument for å redusera arbeidstida til 30 timar, dette er noko partiet gjerne vil fremja i ein forhandlingssituasjon: «…  mer fritid fremfor økt kjøpekraft», «flere med i arbeidslivet» – jorda tåler ikkje ein grenselaus økonomisk vekst.

Hansson utfordrar Arbeidarpartiet. Sørgjeleg at Ap-representanten Wickholm meiner debatten om sekstimarsdagen er ei «avsporing fra de viktigste spørsmålene». Historia vil visa kven som står for avsporinga.

Heldigvis finst det andre gode krefter. Fagforbundet, det største og mest kvinnerike forbundet i LO, har oppskrifta: ein halvtimes forkorting av normalarbeidsdagen i tre tariffoppgjer. Andre LO-forbund er med. Av partia som stiller til stortingsval har både Raudt og SV sekstimarsdagen høgt oppe på sine program.

Vi håpar MDG vil sjå nærare etter kven fleire som kan bli med på sekstimars-dugnaden, og gir nokre gode råd med på vegen:

  • Gå ikkje åleine! Sats på samarbeid med dei beste kreftene i kvinnerørsla, fagrørsla og i andre parti!
  • Gløym den fleksibiliteten arbeidsgivarane ønskar seg for å kunne utnytta arbeidskrafta til alle tider på døgnet!
  • Lytt til kva røynde kvinneaktivistar og fagforeiningsfolk har å seia om kva normalarbeidsdagen betyr!
  • Arbeidstidskommisjon? Drøft med potensielle samarbeidspartnarar om det er ein snarveg eller ein omveg!
  • Gløym ikkje sekstimarsdagen når valkampen er over!

Magnhild Folkvord,

Aksjonskomiteen for sekstimarsdagen

Sekstimarsdagen etter LO-kongressen 2017: Den neste store velferdsreforma

9 juni 2017

Bilde av ny leder i LO, Hans-Cristian Gabrielsen. Foto: Sandra Skillingsås

Gratulerer, alle gode krefter som før og under LO-kongressen har gjort ein langvarig og tolmodig innsats – med diskusjonar, store og små møte og konferansar – for å få sekstimarsdagen lengst mogleg opp på fagrørsla sin dagsorden!

For vel 30 år sia foreslo eit utval nedsett av Arbeiderpartiet sitt kvinnesekretariat «Arbeide for gradvis innføring av 6-timers dagen i løpet av 1980 – 1990 åra» som eitt av fleire tiltak for å sikra kvinner betre pensjonsvilkår.

I år opnar LO-kongressen sitt vedtak for vidare arbeid for at sekstimarsdagen skal bli realitet i overskueleg framtid, med ei målsetting om at arbeidstidsforkortingar skal kunna gi eit meir inkluderande og likestilt arbeidsliv med fleire heile stillingar.

Ein plan

Det skal utarbeidast ein plan for arbeidstidsforkorting, basert på erfaringar som er gjort med forsøk både nasjonalt og internasjonalt. Vedtaket inneheld ingen tidsplan, men det skulle ikkje vera noko i vegen for å starta planarbeidet raskt. Skal ein følgja opp den tidsplanen som fleire, mellom andre Fagforbundet sin leiar Mette Nord, har skissert tidlegare, bør den første halvtimen takast alt i tariffoppgjeret i 2018 – det er ikkje lenge til. Vi går ut frå at LO-leiinga/LO-sekretariatet har dei fullmakter som trengst for å komma raskt i gang, og at klubbar og fagforeiningar vil følgja opp med å krevja ein halvtimes forkorting av arbeidsdagen når tariffkrava skal vedtakast utover hausten.

Positive forsøk

Planen skal byggja på erfaringar som er gjort med norske og internasjonale forsøk. Alle dei forsøka som er kjende – både norske og svenske – er eintydig positive. Overalt har både arbeidstakarar og arbeidsgivarar vore svært godt nøgde. Forsøk er gjort med både dagarbeid og skiftarbeid. Arbeidsplassar med døgnkontinuerleg skift- og turnusarbeid er dårlegast dekt av forsøk, der kan det vera viktig å komma raskt i gang med å vurdera kva som trengst av særleg tilpassing for å få best mogeleg nytte av ein forkorta normalarbeidsdag.

Normalarbeidsdag

Vedtaket understrekar at den fleksbiliteten som lov og teknologi kan gi rom for, ikkje må føra til auka press og uklart skilje mellom arbeidstid og fritid. I forlenginga av dette ser vi det som naturleg å understreka at arbeidstidsforkortinga må ha ein seks timars normalarbeidsdag som mål. For det store fleirtalet som arbeider dagtid må seks timar fem dagar i veka bli det normale, medan ein – slik som no – avtalar særordningar der arbeidet krev det.

Auka fritid

Vedtaket slår fast at kor raskt og omfattande reduksjonar kan skje, heng saman med kor mykje av den økonomiske veksten som skal takast ut i investeringar, kjøpekraftforbetringar eller andre velferdsgode. Ein stor del av dei fagorganiserte har alt så god kjøpekraft at det vil vera bra for både kloden og klimaet om ein del av veksten blir veksla inn i auka fritid istadenfor i meir pengar til å auka det materielle forbruket. Det kan gjerast på same tid som dei lågast lønte får auka si kjøpekraft.

Når det gjeld «andre velferdsgoder», minner vi om at Jan Davidsen, tidlegare leiar for Fagforbundet, alt i 2008 uttalte at sekstimarsdagen må bli den neste store velferdsreforma.

I 2018 vil det vera tid for å feira åttetimarsdagen sitt 100-årsjubileum. Kva kan vera ein betre start på jubileumsfeiringa enn å ta den første av dei tre halvtimane på veg mot sekstimarsdagen?

Aksjonskomiteen for sekstimersdagen