- mai 2018 utenfor Stortinget, Markering av 100-årsjubileet for 8-timersdagen arrangert av LO Oslo, Fagforbundet Helse, sosial og velferd, Oslo og Kvinner på tvers.
Kamerater!
Jeg kommer fra Fellesorganisasjonen. Vi er et kvinnerikt LO-forbund. I dag feirer vi et 100 års jubileum. Et jubileum som vi skal være stolte av. For hundre års siden, 2. mai, forlot arbeiderne arbeidsplassene sine og gikk hjem. Første gruppe ut var Thune. Her i Christiania. Tusenvis gikk under parolen 8-timersdagen 1 mai. Over hele landet. Solidariteten var ikke død etter den ødeleggende krigen. Arbeiderbevegelsen kunne innkassere åttetimersdagen i 1919 over hele landet .
– Hvis Norge noen gang har vært i nærheten av revolusjon, så var det i årene 1918 til 1920. Dette skjønte statsminister Gunnar Knudsen da han valgte å gå med på å innføre åtte timers arbeidsdag. Dette skjedde omtrent samtidig i nesten hele Europa, etter 30 års solidarisk kamp.
8 timersdagen var en seier for mennene som var i arbeid, og den var en seier for de mange kvinnelige arbeiderne på fabrikkene her i området.
Hvor mange tusen gikk under parolen 6 timers dagen i går, på 1. mai? Over hele landet?? Jeg bar parolen i Drammen. Da kom det en dame bort til meg og sa at hun bar samme parole for 20 år siden .
Kvinner hadde, og har, størst arbeidsbyrde i hjemmet, og har forblitt dobbeltarbeidende. Selv med den halvtimes reduksjonen i arbeidstid som kom i 1987, ser vi dette fremdeles: Kvinner jobber mest ufrivillig deltid og de har høyest sykefravær.
Arbeidsfolk i Norge skaper stadig mer verdi gjennom sitt arbeid. Norge ligger på toppen i både BNP per innbygger og personlig konsum per innbygger, og forbruket øker. Og med det økt miljøbelastning. En reduksjon i arbeidstid vil gi en nødvendig reduksjon i forbruk, og gi økt fritid og frihet til norske arbeidstakere. Jeg minner om at det er 18 år siden økningen i verdiskaping ble tatt ut i fritid, da den femte ferieuka ble tariffestet i 2000.
FO vil ha en kortere normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Målet er 6-timers normalarbeidsdag/30-timers uke.
Ved at fagbevegelsen prioriterer å bruke en del av «rammen» til fri tid isteden for penger i tariffoppgjørene, kan sekstimersdagen bli realitet.
Vårt mål er arbeid for alle. Retten til arbeid er vårt fremste middel for å fordele makt og ressurser i samfunnet. Full sysselsetting innebærer at alle som ønsker det, kan få arbeid, og at heltid skal være en rettighet. Målet vårt er et arbeidsliv med gode arbeidsvilkår, sterke kollektive avtaler og små lønnsforskjeller.
Kortere arbeidsdag er et politisk valg vi alle må ta. Men selv om det er bra både for likestilling, klima, familieliv og inkludering i arbeidslivet, er det ikke gratis. Vi har råd til det, men vi må velge: Mer lønnsvekst eller mer fritid?
Innføringen av sekstimersdag er en langvarig kamp. LO vedtok på sin kongress at det skal utarbeides en plan for hvordan man nå går videre med arbeidstidsreduksjoner. Og å arbeide utifra erfaringer som er gjort med 6 timers arbeidsdag/30 uke.
Vår jobb er å minne egne forbund på dette. Slik at arbeidet startes, konkretiserer og tidfestes.
Vi erkjenner at faren for revolusjon ikke er like overhengende i dag som den var i 2018. Men kampviljen for å få en seks timers dag er like stor. Den er stor blant kvinnene! Vi som er halvparten av arbeidsstokken, halvparten av LO, vi som blir avspist med deltidsstillinger og lavere lønn for likt arbeid …
FO mener ikke at omlegging til seks timers dag kan skje fra i dag til i morgen. Men den kan innføres steg for steg, med en halvtimes reduksjon av gangen. Det er realistisk å få til. Vi må forte oss sakte og ha realistiske mål. Vi må ha en langsiktig plan inn i tariffoppgjørene.
Som mennene fikk med seg kvinnene i 1918 så må vi få med oss mannfolka i 2018!
Frontfaget må gå i front også her, ellers vil det bare bli et kvinnekrav som øker likelønnsgapet. Med mennene i front viser de både solidaritet, og vilje til å gjøre noe for å øke likestillingen. Dette vil være en praktisk likestillingshandling som gjør en forskjell fremfor fine ord og intensjoner.
Island har vist oss retningen, vi må finne veien.
Hvordan feire 100-års jubileet på best mulig måte? I 1918 var det en sterk fagforening som ledet an, trass motstand ovenfra. Hvem vil lede an i 2018? Med et mål om at vi skal innføre 6 timersdagen i løpet av tre tariffoppgjør?
La oss ikke gå under den samme parolen om 20 år uten at noe har skjedd.
Tiden er moden!
Takk for meg og takk for oppmerksomheten.