Måned: februar 2018

15 argumenter for sekstimersdagen

På Kvinner på tvers-konferansen i september fikk deltakerne 15 korte argumenter for sekstimersdagen. Lista er skrevet av Aksjonskomiteen for sekstimersdagen. 

  1. Økonomisk sjølstendighet

Kvinnene har kraft og tæl, vi vil tjene penga sjæl! var ei parole i den nye kvinnebevegelsen. Den er uten tvil gyldig i dag. Sekstimersdagen vil gi kvinner økt grad av økonomisk sjølstendighet, fordi den vil gi åtte (eller 7 ½) timers lønn for seks timer.

  1. Normalarbeidsdagen skal bli seks timer

Det er kortere normalarbeidsdag vi slåss for. Den er definert i tariffavtaler, og blir forhåpentligvis etter hvert innført i lovene. Der står det hvor lang en normal arbeidsdag er for å få full lønn, en normal plikt å tilby og en rettighet å få. Da vi gikk ned en halv time i 1987, gikk vi ikke ned i lønn.

  1. Timelønna går opp

Med sekstimersdag vil de som går fra 8 (7 ½) timer til 6 timer, beholde lønna. De som nå jobber 6 timer, får 8 (7 ½) times lønn. Timelønna blir høyere, for lønna blir delt på seks timer, ikke på åtte. Dette er også bra for dem som av ulike grunner jobber mindre enn 6 timer.

  1. Flere ansatte 

I yrker som har å gjøre med folk, må sekstimersdagen føre til at flere blir ansatt. En som kjører bussen, kan ikke stoppe oppi bakken og gå hjem når 80 prosent av ruta er kjørt (les intervju). På skoler og sjukehus og mange kontorer må det også inn flere ansatte. Oslo-forsøket (les intervju) hadde full stillingskompensasjon, det var på et sjukehjem og i hjemmetjenesten i en bydel.

  1. Produktivitetsøkning og sekstimersdag

I industrien er Tine i Trondheim et eksempel på hvor smart det er at de ansatte finner ut hvordan en sekstimersdag kan gjennomføres. De produserer mer med samme arbeidsstokk og er glade. Det kan altså la seg gjøre å innføre sekstimersdagen uten å vente på de tre halve timene også (les intervjuer).

  1. Produktivitetsøkning og hvorfor ikke fire timer? 

Vi produserer nå dobbelt så mye som for 40 år sida. Hvorfor er ikke arbeidstida halvert til 4 timer? Tvert imot, familiearbeidstida er gått fra 8 til 14 eller 16. Eiere og arbeidsgivere fårmye i dag. Vi vil ha noe tilbake! Kortere arbeidsdag! Les mer her.

  1. Vi vil leve hver dag!

Tenk den frigjørende tanken: Hva ville du bruke to ekstra timer fri tid til? Plukke sopp? Lære synkronsvømming? Treffe venner? For burde dagene i livet ha noe mer enn lønnsarbeid og reisevei?

  1. En arbeidsreform

Et argument som høres mot sekstimersdagen, fra damer, ofte kontorfolk, er: «Jeg blir jo ikke ferdig med det jeg skal gjøre på jobben på åtte timer. Hvordan skal jeg da klare det på seks??»
De er skeptisk til en arbeidsdag på seks timer fordi de har for store og for mange arbeidsoppgaver på åtte! De jobber ekstra timer i haugevis som de aldri får avspasert. Mange får stadig vondere nakke, armer og rygg. Uholdbare arbeidsforhold. Hva med å stille krav om at det må ansettes flere folk? Hva med å erkjenne at åtte timer er for mye? Hva med å diskutere en seks timers dag?

  1. Hvor er arbeidsmiljøloven for skoleelever?

En sekstimers normalarbeidsdag vil påvirke andre mennesker i samfunnet, som ikke er i arbeid, til det bedre. Hvis voksne blir beskytta av en arbeidsdag på 6 timer: Hvordan kan det da forsvares at barn og ungdom har skole med lekser i 8 til 12 timer?

  1. En helsereform

Sekstimersdagen er en helsereform fordi den sannsynligvis vil reduse slitasjeskader som skyldes arbeidet. Forsøk med sekstimersdagen bør likevel aldri ha «redusert sjukefravær» som målet. Forsøk på en tre-seks måneder varer ikke lenge nok til å se om det skjer. Og kommer det flere litt syke inn, er det bra.

  1. En familiereform

Sekstimersdagen er en familiereform. På Tine i Trondheim forteller ansatte om gleden ved å slutte klokka 14, eller ikke lenger ha kveldsskift til tolv-halv ett om natta. Begge kjønn bruker den nye frie tida til trening, være sammen barna, gjøre unna ting, hvile litt, være ute. Les mer her. Sekstimersdagen burde være et pappa-krav. Pappaene vil sikkert fortsette å være sammen med unga etter pappa-permen. Da må de ha sekstimersdagen.

  1. En miljøreform

Sekstimersdagen er en miljøreform. Noe av produktivitetsveksten, som vi møter som potten i lønnsoppgjørene, kan vi veksle om til tid. Og spørre: Hva er et godt samfunn? Hva vil vi med det? Gjør vi ting vi virkelig har lyst til å gjøre? Må vi leve i slik overflod?

  1. Tiltak mot arbeidsløshet

Arbeidsløsheten stiger i Norge. Regn med at det fortsetter. Slikt pleier å få folk til å snakke om å dele på arbeidet og om kortere arbeidstid, sånn at flere må ansettes. Det helt opplagt at for mange typer arbeid må sekstimersdagen føre til at flere blir ansatt, hvis det samme arbeidet skal gjøres.

  1. Angrepene på normalarbeidsdagen må forsvares med krav om sekstimersdagen

Eiere, kapitalister, regjeringer, også i Norge, angriper normalarbeidsdagen, for å bruke akkurat den arbeidskrafta i akkurat de minuttene, til den lønna. Det er vanskelig å forsvare den 8-timersutgaven vi har, den er for lang og stenger mange tusen ute fra full jobb. Et forsvar av normalarbeidsdagen er kravet om en kortere normalarbeidsdag, sekstimersdagen. Her er et typisk eksempel på angrep på normalarbeidsdagen. Og her er et eksempel til.

  1. Sekstimersdagen finner gode ledere

Ledelsen på Tine er aktivt for sekstimersdagen der. Det ville vært merkelig om en god ledertanke bare skulle dukke opp bare ett sted og bare en gang. Jeg tror det finnes flere smarte kapitalister, eiere, ledere for ulike områder i kommunen, som er villige til å involvere de ansatte for å prøve en 6-timersdag. Stikkord: Smart ledelse, sterk fagforening, gode samarbeidsforhold mellom ledelse og ansatte. (Her er en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet, AFI) Alt dette viser at det er store muligheter for en brei enhetsfront for sekstimersdagen.

Sekstimersdagen og forberedelser til tariffoppgjøret i 2016

Jorun Gulbrandsen fra Aksjonskomiteen for sekstimersdagen innleda om tariffoppgjøret og sekstimersdagen på Kvinner på tvers 2015.

Takk for invitasjonen, jeg kommer fra Aksjonskomiteen for sekstimersdagen, vi er fem her, og vi har diskutert innholdet i denne innledninga, om ikke all utforming. Jeg har vært på møte med arbeidsgruppa i Kvinner på tvers. Denne innledninga ligger nå på nettsida til Kvinner på tvers med pekere til mer info.

Kvinner på tvers utlyste en konkurranse tidligere i år. Vinneren skulle være den fagforeninga som fremma en halv times redusert arbeidstid i forbindelse med tariffoppgjøret. Vi har ikke funnet noen. Konkurransen var en utmerka ide, men den kom nok for tidlig. Men nå kan vi ta grep og spørre: Hvor mange klubber (eller annet lavt nivå) kan i høst fremme forslag om en halv times redusert arbeidstid i forbindelse med tariffoppgjøret neste år?

Jeg skal først fortelle litt om det positive som har skjedd i 2014 og 2015 som en bakgrunn, så om Gerd Liv Vallas taktikk, om Trondheimskonferansen i januar 2015, kort om argumenter for sekstimersdagen, og det viktigste, hva gjør vi i høst med tariffoppgjøret til neste år.

2014

Manifest hadde sekstimersdagen på en konferanse. Det som ble Aksjonskomiteen for sekstimersdagen, hadde en konferanse 1. mars med hundre folk, med innledere fra fagforbund og miljøbevegelse. NRK Brennpunkt laget et program om sekstimersdagen, sendt 1. april, der de besøkte Tine i Trondheim som har hatt sekstimersdagen i flere år, og lot økonomen Holmøy fra SSB fortelle at 6td var mulig, det kom an på hvordan man valgte. Så var ikke sekstimersdagen en drøm for de rare, men forankra i virkeligheten.

Kvinner på tvers hadde sekstimersdagen på dagsorden, med besøk fra Tine. Globaliseringskonferansen om høsten hadde et stormøte som tok for seg sekstimersdagen med flere innfallsvinkler. I desember var landsmøtet i NTL, som gjentok og oppfriska fagforeningas krav om seks timers normalarbeidsdag.  Hele året ble det skrevet om sekstimersdagen.

2015

2015 starta på strålende vis med Trondheimskonferansen i januar, mer om det snart. Flere jobba med å gjøre tilgjengelig mye av den kunnskapen som finnes om sekstimersdagen. Jeg nevner intervjuer med ansatte og ledelse på Tine i Trondheim, om Osloforsøket på et sjukehjem og deler av hjemmetjenesten i en bydel og hele rapporten fra prosjektgruppa som byrådet aldri la ut. Boka til Magnhild Folkvord og Ebba Wergeland om sekstimersdagen er lagt ut på nettet, den forteller om de fleste forsøka med sekstimersdagen som er gjort i Norge, og flere i Sverige.

  1. mars gikk mange her i Oslo, ikke minst unge, i tog bak parola om sekstimersdagen. Det samme 1. mai (se bildet øverst). Så kom Siavash Mubasheri i juni med mastergraden om erfaringer på Tine sett i et folkehelseperspektiv (han har skrevet en artikkel om dette her). Og det er mer. Vi er godt skodd hvis vi vil lære. Så har vi heldigvis Kvinner på tvers akkurat nå. Nå skal vi se på Vallas taktikk, og se om den kan brukes i våre fagforeninger.

Gerd Liv Vallas taktikk

Gerd Liv Valla lanserte i fjor et forslag til praktisk gjennomføring av sekstimersdagen: En halv time har vi allerede tatt i 1987, da vi gikk fra 8-timersdag til 7 ½. Var det en sjokkarta opplevelse? Nei, det var et vanlig tariffoppgjør. (En parentes: Det var en ganske sterk opinion for sekstimersdagen på den tida, til og med regjeringa lagde utredning). Det mangler nå bare tre halve timer. Det er tre tariffoppgjør. Denne måten å se det på gjorde sekstimersdagen overkommelig, mer hverdagslig. Kan vi ikke ta en halv time til, på samme vis? Valla sier, vi kan bytte noe av økninga i kjøpekrafta med redusert arbeidstid. Veksle noe av penga med tid. (Noen må likevel få mer penger, for de tjener altfor dårlig). Det er slik det har foregått når det har vært arbeidstidsforkortelser, som den femte ferieuka, Grodagen, den halve timen i 1987. Men hva skjedde på Trondheimskonferansen?

Trondheimskonferansen i januar 2015

For oss som jobber for sekstimersdagen, ble Trondheimskonferansen i januar i år veldig spennende, fordi vi lurte på: Kommer de til å vedta at de vil jobbe for  sekstimersdagen? Kommer de til å vedta de tre halve timene? Konferansen er en samling av mer enn 600 fagforeningsfolk fra hele landet, mest i privat, men også i offentlig sektor. De spilte og spiller en veldig stor rolle i kampen mot pensjonsreformen, mot sosial dumping og flere landeplager og representerer vel den mest kampvillige delen av arbeiderklassen. Det er en viktig organisasjon, det er KPT også. Gleden var stor da de i Trondheim satte av nesten hele lørdagen til en reell diskusjon om sekstimersdagen. Blant annet ble dette vedtatt:

«Trondheimskonferansen oppfordrer alle organisasjonsledd i fagbevegelsen til å

  1. stille krav om 6-timersdag/ 30-timers uke med full lønnskompensasjon på dagsorden ved å tilrettelegge for en reell strategisk diskusjon om gjennomførbare alternativer.
  2. stille krav foran framtidige tariffoppgjør om gradvis å innføre 6-timersdag / 30-timersuke med full lønnskompensasjon. LO må prioritere dette ved at forpliktende formuleringer tas inn i LOs handlingsprogram i 2017. (…)»

Det blir sannsynligvis ikke press på sekstimersdagen i oppgjøret i 2016. De som var der vil prioritere å jobbe for en evaluering av pensjonsreformen i 2017, som har gitt svært mange folk, ikke minst kvinner, dårligere levekår. Mange har i tillegg mista rettighetene sine på grunn av nedbemanning, salg av virksomheter og tap av tariffavtale på bedriften. Men det er slett ikke til hinder for at noen vil og bør fremme krav om en halv times redusert arbeidstid denne gangen. Historia utvikler seg ikke på geledd, men ujamt.

Hva gjør vi nå?

Kampen for sekstimersdagen skriker etter organisering og ledelse. Kan vi gjøre noe med det her?

Noen foreninger og forbund har vedtatt sekstimersdagen i programmet på landsmøtet sitt, NTL, Fellesorganisasjonen, El&It og Fagforbundet. Det er bra, fordi de medlemmene som vil jobbe for sekstimersdagen, kan gjøre det med forbundet sitt, og ikke imot. Samtidig veit vi at lokale krav har pyramidens skjebne. Jo lenger opp, jo mindre plass for krava. Samtidig ville tre klubbvedtak i samme forening oppfattes nærmest som en storm. Er det mange, blir det litt vanskelig å overse dem helt.

Hvis 20 klubber vedtar den halve timen, vil vi kunne si: Det var 20 klubber som krevde den halve timen i 2015. Så det var allerede da en bevegelse. Sjøl bare EN klubb har betydning. For når noen begynner, da har det begynt. Da sier vi: Det begynte faktisk høsten 2015.

Diskusjoner i mange klubber om sekstimersdagen har en verdi i seg sjøl og burde ikke undervurderes. Det blir også diskusjoner på tariffkonferanser og tilsvarende, som stort sett blir holdt nå i novbember. Det er med på å danne den viktige opinionen for å komme videre og gir erfaringer. Alle vedtak og rykter om vedtak betyr noe. Hvor mange medlemmer av NTL er det her? Dere er vel stolte av det beste LO-vedtaket for tida? Hva kan det brukes til?

Samtidig hadde det vært veldig morsomt om ETT forbund krevde den halve timen på veien til sekstimersdagen. Hvem kan tenkes å ha den muligheten? Er det Fellesorganisasjonen?

Det trengs ledelse! Hvem skal lage og utveksle info når det gjelder klubbmøtene og tariffkonferansene? Er det LO i Trondheim? Jeg trur ikke det akkurat nå. Er det Aksjonskomiteen for sekstimersdagen? Nei. Den kan lage møter, sørge for at det finnes nettsted med mye informasjon, innledere og lang e-postliste. Men den er ingen organisasjon og har ikke de daglige beina sine i fagforeninger.

Kvinner på tvers sitt arbeidsutvalg kunne kanskje vært en slik organisasjon, men har de kapasitet i dag? Vi må også tenke på at noen av fagforeninger som deltar her, ikke har sekstimersdagen på programmet, og at de kanskje ville mislike det. Kanskje vi heller skal se i denne forsamlinga og spørre: Hvem vil være med i ei koordineringsgruppe som kan hjelpe mange klubber til nå i høst å kreve den halve timen? Og som kan være behjelpelig med info på kryss og tvers. Kanskje noen enkeltpersoner som pleier å jobbe med Kvinner på tvers, og noen fra aksjonskomiteen vil bli med.

Vi trenger nemlig to ting: Vi trenger som sagt ei koordineringsgruppe.Det andre vi trenger er et e-postnettverk med folk over hele landet som vil forsøke seg på den halve timen. For å spre gladmeldinger, innlegg, et sted for å spørre om ting, argumenter, det blir jo hva folk bruker det til. Kanskje denne konferansen kan si at de vil være med på ei slik infoliste. Enklest er best.

 

På neste Kvinner på tvers er jeg helt sikker på at vi kan feire og juble over og kåre flere vedtak om halve timer.

Aksjonsgruppa for sekstimersdagen har laga en liten løpeseddel som vi har delt ut på gata, for å få diskusjoner med folk, hvor det står: Rett til heltid, mer fritid, mindre forbruk, bedre liv. Og så det vakre diktet 🙂 som vi laget i fellesskap:

Tida er moden

bedre for deg

og for kloden og poden!

Kom på møte om livskvalitet ved kortere arbeidstid

Siavash Mobacheri. Foto: Rødt

KOM OG HØR SIAVASH MUBASHERI 9. JUNI KLOKKA 17 PÅ ELDORADO BOKHANDEL I OSLO (TORGGATA 9)

«Penger er ikke alt. Fritid, det er også en form for rikdom»
Hvem sier dette? Kom og få svaret av Siavash Mubasheri 9. juni i Oslo! Han har nettopp nå i mai levert sin masteroppgave, og den forteller han om på et møte som er arrangert av Aksjonskomiteen for sekstimersdagen. Siavash studerer folkehelsevitenskap.

Han har undersøkt ei gruppe ansatte ved Tines anlegg i Trondheim, hvor alle har hatt seks timers normalarbeidsdag i flere år. Med full lønn. Han har villet se på hvordan den nye arbeidstida har påvirka balansen mellom arbeid, fritid og familieliv. Er likestillinga i familien blitt endra på noen måter? Hvordan er hverdagen endra? Hva sier de ansatte sjøl om sin livskvalitet? Oppgaven hans er altså ferdig, her får vi ferske forskningsresultater!

Hold av tidspunktet, vi kommer snart tilbake med opplysning om lokalet.

Prøv sekstimersdagen 6. mars

27 februar 2015

Last ned løpeseddel her.

Det ble en trivelig aksjon for sekstimersdagen fredag 6.mars

Magnhild Folkvord i diskusjon. Foto: GGAADD/Flickr

Mange aktivister som tok sekstimersdagen var i sving, 400 løpesedler delt ut, kaffe og boller servert, mange stoppet og ville diskutere. Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen og Gudrun Høverstad fra LO Oslo holdt appeller.

Mimmi Kvisvik (til høyre) holder gullparola. Foto: GGAADD/Flickr

Mange folk positive til sekstimersdagen, argumenter som «vi må snu, miljøet tåler ikke det livet vi lever», «6-timersdagen vil gjøre at flere kan få arbeid», «mange sliter med lange dager i dag». Et hyppig argument mot var «jeg rekker ikke å gjøre jobben min på seks timer». Nei, du kan ikke kjøre hele bussruta på 6 timer når den i dag tar 7 1/2 time. Flere må kjøre bussen. «Men jeg jobber på kontor, jeg har allerede for mye å gjøre, hvordan skal jeg kunne gå tidligere?», «vi må jobbe mer, det blir mange gamle!» Slikt ting diskuterte vi. Altså: Kan samfunnet organiseres annerledes enn det vi er vant til? Viktige spørsmål på gata på fredag, altså!

Gudrun Høverstad holder appell. Foto: GGAADD/Flickr